Helga Møller Berg er vant til å møte spennende mennesker i jobben som tekstilregistrator på Anno Glomdalsmuseet i Elverum. Det er nemlig hun som tar imot alle som kommer i forbindelse med tekstilene. Det var likevel ekstra stas da hun fikk møte selveste dronning Sonja i vår.
-Det var en stor ære for meg. Dronningen skulle åpne bevaringssenteret til Anno, og for meg personlig var det spesielt at Anno ville vise frem deler av et av mine draktprosjekter. Dronningen var både interessert og hyggelig, og hun stilte mange gode spørsmål, sier tekstilregistrator Helga Møller Berg, som har jobbet på Anno Glomdalsmuseet i fire år.
Fra hundre til null
Det er en ungdommelig, energisk og vital dame som tar imot oss i den travle kafeen på Glomdalsmuseet. Hun brenner for det hun jobber med, og hun gjentar tålmodig når vi ikke klarer å følge med på ordflommen. Det handler om historie og tekstiler, søm og tradisjoner, revidering og registrering, kopiering og utstillinger. Hun jobber med alt sammen. Det er ingenting som røper at Helga har brukt lang tid og massevis av krefter på å komme dit hun er i dag, og at hun fremdeles må passe seg for å bli for ivrig og ambisiøs.
Det er nå seks år siden hun møtte veggen.
-Det gikk fra hundre til null på et øyeblikk, sier hun, og forteller at hun på den tiden jobbet som lærer i Trysil.
-Heldigvis har jeg hele tiden hatt masse støtte fra mannen min og barna mine. Jeg er privilegert som har dem!
Alltid vært opptatt av historie
Kontoret hennes er fullt av mønstre, skisser, planer og uvurderlige klesplagg. I løpet av de siste fire årene har hun revidert store deler av tekstilsamlingen til museet, sortert herre-, kvinne- og barneklær og tilbehør etter type og tidsepoke. Hvor mange det er snakk om, er hun ikke sikker på, men det er mange. Hun har bidratt til utstillinger, og der det har manglet plagg, har hun sydd dem selv. Det siste halve året har hun kopiert plagg fra empireperioden som etter planen skal vises frem i Åset-bygningen i sommer. Hun snakker med begeistring om Anne og Ola Åset, huset deres, som var det første med to etasjer i Åmot, og om kongebesøket der i 1818.
-Jeg har alltid vært opptatt av historie, smiler Helga.
-Jeg er Trysiljente, og begynte med folkedans da jeg var fem år gammel og fele da jeg var syv. Det var gjennom det interessen for historie og drakt ble født.
Hun nevner i forbifarten at hun studerte på selveste Barratt Due musikkinstitutt i Oslo, og at ektemannen er spellemann fra Otta med torader og trekkspill som instrument. Barna er også aktive amatørmusikere, får vi vite. Det er mye musikk i hjemmet til Møller Berg.
Blir ikke friskere av å gå hjemme
Det tok et par år fra bråstoppen til hun begynte den enorme gjerningen på Anno Glomdalsmuseet. Hun fikk først kontakt med en veileder i NAV, Ola Helgedagsrud, som hun synes var helt fantastisk, og Hege Aakran Eek på Tunet som hun beskriver som et «veldig viktig og godt møte». Hun har også hatt god oppfølging av veilederne Marthe Lindmo, Line Dokkedal og Solveig Rismyr på Tunet. Museet har også betydd svært mye. Veldig gode kolleger, muligheter for videreutvikling og interessante oppgaver gjør dagene rikere selv om man har lite energi.
-Jeg fant ut at en ikke blir friskere av å gå hjemme. Det er mye bedre å komme seg ut på de premissene man har. Jeg begynte her på museet med seks timer i uka, og har bygget meg opp gradvis. I dag har jeg en 60 prosent stilling, og har overskudd igjen etter jobben til å ha et liv ved siden av. Men jeg har hele tiden hatt muligheten til å gå hjem hvis jeg skulle ha en dårlig dag, og det er viktig. Selv om jeg bare har benyttet meg av det en gang eller to, er det nesten avgjørende å vite at en kan gå hjem hvis det skulle være nødvendig, sier den kunnskapsrike og driftige damen.
-Fastlegen min har sagt at det er min egen fortjeneste at jeg har kommet dit jeg er nå. Det er fordi jeg ikke har gitt meg.
