Wenche Moberget har smurt, bakt og gjort alt annet som det har vært behov for i kantinekjøkkenet på sykehuset i Elverum i seks år. På disse årene har hun skaffet seg ikke mindre enn fem kompetansebevis. Assisterende kantineleder Mona Hanssen er imponert over den unge damen og den rivende utviklingen hun har hatt.
-Det er ikke bare det at du er flink. Du er en kjempeflott jente, også. Forresten, nå kan jeg vel ikke si jente lenger, for du har jo blitt 32 år. Du er en kjempeflink, kjempeflott dame, smiler Mona Hanssen.
Har det helt topp
De er hvitkledte fra topp til tå de to damene som kommer oss i møte i den rause kantina på sykehuset i Elverum. Klokken nærmer seg 12, og det er snart slutt på arbeidsdagen for Wenche Moberget. Her har hun vært siden klokken syv i dag morges, slik hun har vært hver eneste ukedag de siste seks årene.
Det er unødig å spørre om hun trives. Det synes på henne.
-Jeg var litt rundt omkring og prøvde meg noen steder før jeg kom hit. Her ble jeg tatt godt imot fra første stund, og her har jeg det helt topp.
Om det er noe spesielt som gjør at hun trives så godt?
-Folkene. Alle sammen. Både kantinepersonalet, legene og sykepleierne, pasientene. Alle er veldig hyggelige og greie. Her har jeg lyst til å bli så lenge jeg får lov.
En ressurs på kjøkkenet
Wenche Moberget trives ikke så godt i sofaen, som hun sier. Hun vil mye heller være ute blant andre folk. Men hun har problemer med føttene, det har hun hatt hele livet. Derfor er det grenser for hva hun kan klare, og hun er avhengig av en varig tilrettelagt arbeidsplass, en «VTA», som det heter på fagspråket. Hun forteller at hun har problemer med å gå for langt, og hun kjenner det godt i ryggen hvis hun står for lenge. Hun har fått en egen hvilestol på jobben på kantinekjøkkenet, som hun ikke bruker så mye, og hun får bestemme tempoet selv. Det er ingen som stresser og maser på henne, og akkurat det synes Wenche er «litt viktig», for hun har både gode dager og de som ikke er fullt så bra.
-Det er ingen grunn til å mase på henne, heller, for Wenche er en ressurs på kjøkkenet. Vi trenger ikke fortelle henne hva som skal gjøres. Hun ser det selv, og er veldig selvstendig. Hun er veldig flink, rett og slett, roser Mona.
Kan bli enda flere kompetansebevis
Og Wenche blir stadig flinkere. Fem dager før nasjonaldagen i år fikk hun sitt femte og foreløpig siste kompetansebevis som dokumentasjon på at hun behersker stadig flere sider av kjøkkenkunsten. På diplomet står det «supper – klarnet og kremet» og er høytidelig signert av både representanter fra Tunet og oppdragsgiveren. Fra før har hun tilsvarende kompetansebevis i «spesialkost», «gjærbakst», «grunnsauser» i tillegg til grunnkurs i kantinemedarbeiderfaget.
-Om det blir flere kompetansebevis? Jeg føler at det er nok nå. Men en vet aldri. Det kan vel bli flere. Kanskje.
